01 Fritidsprosjekt
Prosjektet er et utekjøkken i en hage i Fredrikstad på 3,7m x 3,7m , hvor hovedoppgaven var å etablere et kjøkken som en forlengelse av et eksisterende uthus og en platting. Et viktig premiss for prosjektet var at kjøkkenet ikke skulle oppleves som en stor barriere i hagen, men heller inngå som en naturlig del av omgivelsene.
For å bryte opp kjøkkenets volum er det integrert et vindu i konstruksjonen. Vinduet gir visuell åpenhet og skaper samtidig en relasjon mellom drivhuset og utekjøkkenet. På denne måten blir det mulig å oppleve rommene i sammenheng, samtidig som vinduet tilfører lys og dybde til kjøkkenet.
Et sentralt aspekt ved prosjektet er møtet mellom nytt og gammelt. Drivhuset er det nye tilskuddet til hagen, mens flere av elementene i utekjøkkenet er gjenbrukte. Vinduet som er festet til veggen, flisene, og interiøret er brukt i andre prosjekter eller funnet. Dette skaper en nærhet til det 120 år gamle sveitserhuset på tomten.
Kjøkkenet er utformet som en relativt åpen struktur, men med mulighet for endring over tid. Løsningen er fleksibel og kan tilpasses etter behov. Dersom man ønsker mer skjerming eller et mer lukket kjøkken, kan det monteres flere dører. På denne måten er prosjektet ikke en fast løsning, men en struktur som kan utvikles og endres i takt med hvordan hagen og kjøkkenet brukes.
02 Skoleprosjekt 2. året
Vi har lagt oss oppå ruinen for å utforske det spennende møtet mellom det gamle og det nye, samtidig som vi legger til rette for nye behov og tar vare på historien.
Vi ønsket at ruinen skulle vær en sentral del av identiteten til det nye bygget og gi den et nytt liv. Derfor har vi jobbet aktivt med at ruinen både skal være synlig fra innsiden og i fasaden, så at man kan se og føle hvordan den har og vil endret seg over tid. Samtidig ønsket vi et klimatisert seremonirom og løste derfor dette med å innkapsle ruinen med en glassvegg som løfter det nye bygget.
Da vi aktivt la oss på ruinen og ønsket å bruke den eksisterende planen i Margareta kriken som seremonirom, var det ekstra viktig for oss å jobbe med å fremheve det livssynsnøytrale. Naturen har derfor vært et holdepunkt i prosjektet på flere måter. Tomten befinner seg på en knaus like ved Maridalsvannet omringet av skog og jorder. I livssynshumanismen står naturen i sentrum og vi ønsket å gjenspeile dette iblant annet i synsakser og materialvalg. Konstruksjonen og himlingen på innsiden er derfor i tre, som både er et lokalt og organisk materiale som gir et lett og naturlig utrykk. Fasadens kledning er derimot i skifer og en fortsettelse av ruinen, men med en ny type sten som vil fremheve kontrasten om det nye mot det gamle.
Fotavtrykket er forholdsvis lite som ruinen, men nødvendige støttefunksjoner er lagt til som et sidebygg og et ekstra bygg som kan romme ulike funksjoner tilknyttet seremonier og syning.
Håpets hus vil med dette være et lyst og inviterende bygg åpent for å romme alle og ulike sammenkomster.
Gruppe prosjekt med Anna Lian og Pernille Braathen
03 skoleprosjekt 2. året
Vi ønsker å bygge arkitektur som hviler på et solid fundament av omsorg og respekt for mennesker og natur. I en hektisk hverdag og en verden som ofte kan føles urolig og overkomplisert, syntes vi det er viktig å vende blikket tilbake til det enkle og grunnleggende: å skape rom som gir trygghet, nærhet og mulighet til å vokse.
Vi skal tenke på bærekraft og miljø gjennom prosjektet da vi vil lage noe som er tidløst og et uttrykk som varer, og ha et bevisst valg av bruken av materialer. Vi vil også legge mye fokus på den sosiale bærekraften gjennom inkluderende design og fellesarealer som skal være samlende.
Bygget skal åpne seg og invitere slik at alle kan delta, uavhengig av behov, funksjonsevne og alder. Målet er å få til gode, store og fine leiligheter til alle.
Sosial bærekraft for å skape et fellesskap der alle har muligheter, grunnleggende behov er dekket og livskvaliteten høy.
Gruppeoppgave med Anna Lian og Sophie Karlsen
04 skoleprosjekt 1. året
Stasjonen på tuppen av Store Steila er et prosjekt med fokus på fleksibilitet og optimalisering av rom, størrelse og soner. Utgangspunktet har vært å utvikle et system som kan tilpasses ulike behov, og hvor bygget kan endre karakter avhengig av hvordan det brukes.
Hele stasjonen er utformet som en brygge som kan nås fra flere kanter. Bygget organiseres rundt en stor, åpen hall som fungerer som et fleksibelt utgangspunkt for ulike rom og funksjoner. Rommene kan settes inn og organiseres etter behov, slik at stasjonen kan fungere både som et offentlig og et mer privat sted. På denne måten er ikke bygget bundet til én bestemt bruk, men kan utvikles og tilpasses over tid.
Et viktig element i systemet er fasaden, som består av tre ulike typer dører. Den ene fungerer som en spilevegg og sørger for lufting og gjennomstrømning, den andre fungerer som et vindu og skaper visuell kontakt med omgivelsene, mens den tredje er en tett dør som gir skjerming og avgrensning. Disse elementene kan flyttes, byttes og kombineres etter behov. Fasaden blir dermed ikke bare en ytre avgrensning, men en aktiv del av systemet som gjør det mulig å regulere forholdet mellom åpenhet, luft, lys, utsyn og privathet.
I tillegg er det satt av et større rom til presentasjon og opplysning. Dette rommet har fått en tydelig rød farge som et visuelt grep og en referanse til farene og utfordringene som i dag finnes i Oslofjorden. Fargen fungerer som en markering i bygget og gir rommet en egen identitet, samtidig som det understreker stasjonens rolle som et sted for informasjon og formidling.
